Massemedier og påvirkning

Massemedier og deres påvirkning på samfunnet

Massemedier refererer stort sett til medier med en kritisk masse seertall som gjør det mulig å påvirke opinionen merkbart. Etter hvert som samfunnet blir mer sammenkoblet enn noen gang før, har muligheten for massemedier til å nå et stort publikum økt med det. Så lenge et massemedieutsalg ikke pletter sitt omdømme ved å bli fanget og engasjere seg i bevisst feilinformasjon, er de i stand til å påvirke offentlig oppfatning og mening sterkt.

Massemedier ble virkelig til i løpet av 1900-tallet med ankomsten av massekommunikasjonsenheter. Det startet med radio- og massetrykk, nyhetssendinger og nasjonalt distribuerte aviser. Ved å utnytte teknologien for å nå et stadig voksende publikum, var disse utsalgene i stand til å øke sin innflytelse på det offentlige sentimentet i prosessen.

Denne prosessen gikk i høysetet med masseutbredelsen av TV-apparater i den utviklede verden etter avslutningen av den andre verdenskrigen. Tilsetningen av et bevegelig bilde sammen med en autoritativ stemme har vist seg å være veldig effektivt for å få flertallet av publikum til å vektlegge det som blir sagt.

Blant massemedier er New York Times kanskje en av de aller best kjente avisene.
New York huser ett av verdens største nyhetsbyrå, nemlig New York Times.

Massemedier er et toegget sverd

Den sterkt økte kladden som troverdige massemedier har over offentligheten, kan være en velsignelse og en forbannelse. Den viktigste oppsiden med denne store innflytelsen er at massemedier kan bistå i offentlige bevissthetskampanjer for å påvirke samfunnsvanene positivt.

For eksempel, hvis vi som samfunn bestemte at røyking skulle frarådes som en vane, ville en effektiv måte å påvirke publikum være å sette i gang en bevissthetskampanje for massemedier om farene og helserisikoen ved røyking. Mange land har vært i stand til å påvirke samfunnsvaner ved å samarbeide med massemediene for å få en bestemt melding.

Denne påvirkningen kan også ha sine ulemper. Med en så stor grad av innflytelse, risikerer disse massemediene alltid å bruke denne kladden til å påvirke publikum negativt på en måte som kommer dem til gode, men er skadelig for det bredere samfunn. Dette maktmisbruket kan være veldig ødeleggende for samfunnsstoffet som holder lokalsamfunn sammen.

Massemedier er blitt kommersialisert, og dermed søker de heller penger enn sannheten.
Penger har blitt en stor del av nyhetsverden, og mediene påvirkes fort til å levere det som selger, fremfor sannheten.

Behovet for ansvarlighet

Som sådan må massemedier konstant være underlagt samfunnsmessige “stresstester”. Offentligheten bør ideelt sett alltid være årvåken og på jakt etter ethvert misbruk av innflytelse. Det gjelder fra massemediene eller noen andre for den saks skyld. Hvis de ser noe som er mistenkelig, bør de ikke nøle med å uttrykke disse bekymringene. Dermed trenger ikke massemedier å utsette seg for noe de måtte ha gjort galt.

Dette fungerer som en sjekk og balanse på media som tjener til å holde dem så ærlige som mulig. Selvfølgelig vil ingen metode noen gang kunne luke misbruk fullstendig. Tross alt, korrupsjon makt og absolutt makt korrumperer absolutt. Når det er sagt, bør ufullkommenheten av noen ansvarsmetoder absolutt ikke avskrekke offentligheten fra å bruke det nødvendige presset. Det vil holde massemediene på tærne, slik at de fortsetter å tjene det offentlige.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *