Alpint på rekordnivå – i ferd med å bli større enn langrenn

Alpinsportsjef Claus Ryste driver selvsagt et av Norges mest attraktive lag. Nå klarer grenen å samle inn 75 millioner kroner i rene sponsorinntekter i 2023, noe som gjør den større enn for eksempel langrenn.

SUKSESS PÅ LØYP OG UTLANDET: For alpinlandslaget, som også er en del av Henrik Kristoffers. Han er her avbildet etter tredjeplassen i Sölden, Østerrike ved sesongstart.

– Mitt fokus er at vi hele tiden må vokse og øke verdien av alpint og det gode produktet vi har. Jeg er veldig glad for at vi også passerer langrenn, som fortsatt har en sterk posisjon, sier Ryst til VG.

Han forteller at for 2022-sesongen har alpint en inntekt på 78 millioner kroner. Det omfatter også postmidler eller tildelte midler fra Norges idrettsforbund.

Men fra 2023 vil inntektene øke betydelig.

– Da har vi en inntekt på rundt 87 millioner kroner. Av det er 77 millioner rene handelsinntekter, sier Ryste.

Dermed får alpint 75 millioner kroner i ren sponsing minus to millioner kroner i bytteavtaler. En bytteavtale er en form for bytte og anskaffelse av varer, for eksempel i bytte mot en annen tjeneste, i dette tilfellet profilering.

– Vi har vokst kontinuerlig i 12 år – og nå er vi på rekordnivå, sier Ryst.

BILLETTTUR FORKLART: Leder for alpint, Claus Ryste, her ved åpningen av verdenscupen i Sölden i oktober.

Nasjonalsporten langrenn, som har mistet noen store profiler de siste sesongene, har alltid vært den grenen som har tiltrukket seg mest. Nå er ting i ferd med å endre seg.

Langrennssjef Espen Bjervig har opplyst til VG at de har 81 millioner kroner i partnerskapsavtaler for 2022. Syv millioner av disse er avtaler.

Dermed ender langrenn opp med å koste cirka 74 millioner kroner.

Innen 2023 sier Bjervig at han skal ha reforhandlet om lag 30 millioner kroner i langrenn, og han regner med at handelsinntektene blir omtrent som i år.

Langrennstrener Espen Bjervig, her sammen med landslagsløper Anne Kjersti Kalvå.

– Vær aldri i nærheten

Sammen sier sportssjef Ivar Stuan at sponsorinntektene er mer enn doblet siden tiltredelsen i 2016.

Den gang hadde de en inntekt på 8-10 millioner kroner, hvorav to tredjedeler var kronesponsorer.

I 2022 og 2023 har de en inntekt på 13-14 millioner kroner og en totalramme på 21 millioner kroner.

Alt i alt ser det lyst ut for treskeren, som har sine største avtaler frem til OL i 2026.

– Vi har aldri vært i nærheten av der vi er nå. Vi blir sterkere. Vi har jobbet hardt og godt. Og så tok vi en ny dimensjon med damelaget. De har vært helt avgjørende for å være der vi er nå, sier Stuan.

Det kombinerte utvalget ble presentert i mai 2022. Bak fra venstre Thomas Kjelbotn, Jan Schmid, Jens Lurås Oftebro, Espen Andersen, Espen Bjørnstad, trener Tom Hilde og sportssjef Ivar Stuan. Foran til venstre Ida Marie Hagen, Mari Leinan Lund, Jarl Magnus Riiber, Jørgen Graabak, Gyda Westvold Hansen og Marte Leinan Lund. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

I hoppene forteller tidligere sportsdirektør Ståle Villumstad at avdelingen – som har slitt med å få nok midler i år – har lagt opp til inntekter på rundt 17 millioner kroner.

Nesten 11 millioner kroner av dette er inntekter.

Det er med andre ord alpint som har den største grunnen til å feire, og som forklart av sportssjef Ryste er det flere grunner til at alpint nå har nådd rekordnivåer.

  • Kontinuitet med partnere. Siden oppstarten i 2010 har svært få blitt erstattet. Lengre kontrakter og økning i antall sponsorer i år betyr høyere inntekter, sier Ryste og bruker Telenor som eksempel. De har deltatt siden 2003.
  • Ryst bemerket at mens alpint har mistet de formidable profilene til både Svindal og Jansrud, har vi fått og skapt flere nye og sterke profiler. Ikke bare hos menn, men også hos para og kvinner, og i ulike disipliner.
HERJET I PARALYMPIC: Paraalpin-utøveren Jesper Saltvik Pedersen sanket til sammen fire gull og ett sølv ved de paralympiske leker i Beijing sist vinter.

Dette er nøklene til alpin suksess

Det er imidlertid klart at inntekten er helt nødvendig med veksten av ordningen med tekniske og fartsgrupper for begge kjønn, både for rekruttering og for investering, hvor de forsøker å lage verdens beste opplegg blant de beste klatrerne. , samt å ansette de beste trenerne i verden.

Sammenlignet med våre hovedkonkurrenter er vi fortsatt under halvparten av budsjettene deres, så vi må fortsette vårt harde arbeid og dedikasjon, sier Ryst.

På spørsmål om hva slags krav som stilles til utøverne når tillitsmennene forhandler, svarte alpinidrettssjefen at det ikke er noe spesielt fra andre disipliner. Men det fremhever landslagets kultur for å favorisere media og sponsorer.

Sportssjefen ler, men bruker Kjetil Jansrud som et godt eksempel siden han stilte halvnaken med fartsspøkelseshunder i en annonse for en av sponsorene.

– For det første er resultatene gode over tid. Og så hvordan vi bruker klær med logo i aktiviteten vi driver med, hvordan vi stiller opp når sponsorer vil gjøre oss «pensjonister» i annonser. Og det handler om å være tilgjengelig og fremstå i media.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *