Verdens tre fattigste land har mottatt mindre enn én av tusen av klimafondet – NRK Urix – Utenlandske nyheter og dokumentarer

Abed Hameed al-Brahimis vakt bjeffer ikke. I stedet er han tørst og sulten utenfor den irakiske bondens hus.

Al-Brahimis gård ser ut som en ørken, skriver Reuters. For et år siden var det langt fra den grønne oasen.

Uten mulighet for vanning har han ikke sådd et riskorn i år. De fleste av husdyrene hans, kyr og kyllinger, har dødd av tørst.

– Det som skjer nå har aldri skjedd før. Vi er helt knust, sier den 45 år gamle mannen mens han står på jordene i Al-Meshkhabe, rundt hundre kilometer sør for den irakiske hovedstaden, Bagdad.

Den vanhelligede landsbyen Al-Bu Hussain, der Abbas Elwan gravde hull etter hull for å finne vann før han til slutt tok sitt eget liv.

Den vanhelligede landsbyen Al-Bu Hussain, der Abbas Elwan gravde hull etter hull for å finne vann.

Foto: ALA AL-MARJANI / Reuters

Mistet håpet

Ikke langt fra Al-Brahimis gård drev Abbas Elwan familiens gård.

Den lange tørken svidd av åkrene. Elwan gravde hull etter hull for å finne vann, men til ingen nytte.

En kveld gikk han ut og kom ikke hjem. Dagen etter ble han funnet ved siden av det siste hullet han laget. Han tok sitt eget liv.

– Det hullet var hans siste håp og det var ikke vann, sa broren Ali til Reuters.

Hikma Meteab lager te mens hennes tre år gamle datter Ghufran Abbas ser på.  De to er alene i hjemmet sitt i landsbyen Al-Bu Hussain etter at Ghufrans far, Abbas Elwan, ble skutt i august.

Hikma Meteab lager te mens hennes tre år gamle datter Ghufran Abbas ser på. De to er nå alene i Al-Bu Hussains landsbyhjem.

Foto: ALA AL-MARJANI / Reuters

Nesten tom for vann

Historiene til de to bøndene går igjen fra sted til sted i Irak.

Hatem Hamid Hussein er leder for Iraks senter for vannressurser. Det er landets demninger, hvor vann samles til både byer og landbruk.

– I år har vi bare 11 prosent mer vann enn i 2019, sier han.

Som et resultat gir mange bønder opp og flytter til byene.

“Fertil halvmåne”

Feltene er en del av den såkalte «Fertile Halvmånen».

Det er et belte som går gjennom det som en gang ble kalt Mesopotamia, og i dag er det mest i Syria og Irak.

Det var her menneskeheten startet med organisert landbruk. Det er ikke lett å kjenne igjen hvor de øde landskapene er i dag.

FN anser landet som det femte i verden i møte med klimaendringer. Ekstrem varme, mindre regn, sandstormer og saltvann som ødelegger landet er de største problemene i både Irak og Syria.

Røde Kors har vurdert klima- og miljøtrusler i Jemen, Syria og Irak.  Land har problemer på nesten alle områder.

Røde Kors har vurdert klima- og miljøtrusler i Jemen, Syria og Irak. Land har problemer på nesten alle områder.

Foto: Røde Kors

Ødelagt av borgerkrig

I tillegg til klimaendringene er Irak og Syria også herjet av borgerkriger. Det samme gjelder i Jemen, sørvest på den arabiske halvøy.

Ifølge FNs utviklingsprogram (UNDP) er Jemen truet av blant annet tørke, flom og stigende havnivå på grunn av klimaendringer.

I tillegg er det borgerkrig – med utenlandsk intervensjon – der 150.000 mennesker har dødd siden 2014. I samme periode har minst 227.000 mennesker dødd av sult, ifølge UNDP.

I august i år fikk de internt fordrevne ekstreme regnvær i en leir vest i Jemen.

I august i år fikk de internt fordrevne ekstreme regnvær i en leir vest i Jemen.

Foto: KHALED ZIAD/AFP

Klimakrise i krig

Sammen med Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) har Norges Røde Kors analysert effektene av klimakrisen på krigsrammede land.

I en rapport som presenteres denne uken, viser Røde Kors til en rekke måter krig forverrer klimakrisen på.

NRK har fått eksklusiv tilgang til rapporten, som blant annet viser at flyktninger og internt fordrevne er spesielt utsatt for påvirkning av ekstremvær.

I Irak, Jemen og Syria har flyktningleirer og bosetninger av internt fordrevne blitt alvorlig skadet av flom, stormer eller ekstreme temperaturer.

Bare i Jemen bor 1,6 millioner internt fordrevne i leirer innenfor leire, leire som består av leire.

I 2019, 2020, 2021 og 2022 led Jemen store flom. Flom ødelegger ikke bare fattige hus, men fører også til sykdommer som kolera, difteri og malaria.

Få lite penger

Selv om få, om noen, land i verden trenger så mye bistand som Irak, Jemen og Syria, får de nesten ingen støtte fra klimafond.

Parisavtalen Det tvinger rike land til å hjelpe svakere land med utslippsreduksjoner og klimatilpasningsmidler.

For at fattige land skal få pengene krever de internasjonale klimafondene som deler ut pengene at fattige land har konkrete søknader om hvordan de skal bruke pengene, skriver Røde Kors.

Land i krig sliter med å lage rapporter og skrive søknader.

Analyse fra Røde Kors viser at verken Jemen eller Syria har en nasjonal klimatilpasningsplan, mens Irak knapt har startet en.

Som et resultat får land knapt noen penger. Analyse av data fra 27 internasjonale klimafond viser at de tre landene har mottatt til sammen bare 20,6 milliarder dollar fra dem. Det er fra de 21.300 milliarder dollar som er delt ut.

Med andre ord; tre av landene med størst behov har fått mindre enn en tusendel av pengene som er delt ut – én av tusen.

På årets klimatoppmøte i Sharm el-Sheikh ble det enighet om å opprette et fond for tap og skade:

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *