Avslutningsarbeidet er svært dårlig – VG

HODEBRY: Kaliberet av løpere bak Therese Johaug har ikke vært imponerende de siste årene. Her gjør Johaug seg klar for et bokbad i Oslo sentrum.

Therese Johaug (34) har snakket forsiktig om nivået på norske kvinners langrenn. Men nå gjør ledelsen tøffe vurderinger om talentoppbevaring og har ikke latt seg imponere av landslagets treningskultur.

Publisere:

Therese Johaug var frem til pensjonisttilværelsen våren 2022 verdens beste skiløper og i boken «Hele Historien» tar hun for seg rang, kultur og holdninger mellom damene bak.

Selv på elitenivå.

Han forteller om den nedadgående kurven til det som en gang var det beste laget i verden, da han kom tilbake fra en dopingdom våren 2018.

Johaug skriver blant annet at treningsopplegget under trenerne Ole Morten Iversen, Geir Endre Rogn og senere Ola Vigen Hattestad var mye mer sympatiske enn tidligere. Johaug, som selv trente mer enn 1000 timer, følte at ungdom ble advart mot å trene slik han gjorde.

– Det første året etter forbudet ble jeg overrasket over at treningsopplegget var mye mindre enn det jeg var vant til. Det skjedde ingenting på andre og tredje år heller, og resultatet gikk ned. Da tror jeg det er en grunn til at det faller: fordi arbeidet som gjøres av utøverne, trenerne og skiforbundet er veldig dårlig, sier Johaug engasjert til VG.

Han sier at alle involverte må gi alt for å skape en vinnerkultur til enhver tid, som han mener ble forvaltet av Egil Kristiansen mellom 2009 og 2017.

– Men så gikk det ned. Jeg tror det er noe i samspillet mellom trenerne, utøverne og skiforbundet. De kan ikke skylde på hverandre. Det er for dårlig, sier Johaug.

STOR OL-LAGER FOR NORGE: Therese Johaug viser det norske flagget etter å ha vunnet sin tredje og siste OL-medalje på tremila i Beijing i vinter.

Landslagets trener de siste fire årene, Ole Morten Iversen, gir Johaug rett til å si til resten av laget at de ikke skal være med på alt han gjør.

Han opplyste at da han begynte å jobbe med Geir-Endre Rogn i 2018, ble det noen unge løpere med. Dessuten var halve laget sprintere og for dem var det ikke så viktig å forholde seg til Johaug.

– Og det er riktig at vi det første året hadde en bevisst strategi, der jentene egentlig ikke ville være med Theresa i alt. Det synes jeg fortsatt er en rimelig tilnærming, ellers hadde vi ikke vært årvåkne nok, sier han.

Iversen innrømmer imidlertid at ting har endret seg med årene.

– Men etter det første året snakket vi om hvor fint det var. Vi var enda mer bevisste på å utfordre andre til å henge på Teresa på samlinger. Og jeg må si at vi ikke klarte det i ettertid. Det var litt for hyggelig og litt for offensivt.

Han minner om at Helene Marie Fossesholm, som også gir Johaug en sterk dose ros, var aggressiv nok til å prøve å holde unna den tidligere skidronningen. Men han slo et kjent slag.

– Han viste offensivitet, det mistet vi i de andre. Det vi trenere kunne si i stedet for å si «du burde» eller råde deg til å holde deg til Therese.

GODT STEMNING: Mellom Therese Johaug og Helene Marie Fossesholm, her på en mediedag før et skirenn på Beitostølen i november 2021.

Johaug forteller i boken at han trente 200-300 timer mer enn lagkameratene i året før OL i Beijing, hvor han også feide og vant gull på alle individuelle distanser.

Han forstår at ikke alle kunne følge ham på hver treningsøkt, men han tror ikke det ville være farlig å strekke seg i stedet for å være komfortabel på enkelte økter.

– Jeg dro før de andre jentene og kom i mål bak dem, men også andre i hjelpeapparatet fulgte treningsopplegget som var satt av dem, sier Johaug.

Han kritiserer Skiforbundet

I boka skriver Johaug også at han blir forskrekket når han hører hvordan tenåringsjenter trener.

Kort oppsummert mener han det er for lange økter med høy intensitet. Deretter bringer han følgende aspekter til ledelsen som skal styre de unge og lovende:

«De eksisterende talentene får heller ikke nok oppfølging fra Skiforbundet. Ofte plasseres en eller to flinke jenter i hvert regionlag. Jeg mener at flere av dem burde samles i en større rekrutteringsgruppe, der de ville kunne komme bedre overens med hverandre, og hvor de kunne få enda tettere oppfølging fra kompetente trenere og andre støttefunksjoner.»

SVAR TIL KRITIKKER: Langrennssjef Espen Bjervig, her på landslagsmøte i Hafjell i 2020.

Han skriver at man ikke kommer til topps uten gode råd og konkret oppfølging:

«Her burde Skiforbundet tatt grep for mange år siden, for den dårlige etterveksten av kvinner i langrenn i Norge er ikke ny», skrev Johaug.

Så, da Vidar Løfshus, tidligere landslagssjef, la opp i 2019, uttalte han at han kom med mye selvkritikk om oppfølgingen av talenter. Og så sa han:

– Så langt har det skjedd veldig lite.

Langrennstrener Espen Bjervig tok etter Løfshus.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *