– Det ødelegger verden i en utrolig hastighet

Verdens ville dyrebestander har falt med 69 prosent, ifølge en ny rapport fra WWF World Wildlife Fund.

– Jeg er ikke veldig overrasket. Enda flere databaser viser hva FNs naturpanel og FNs klimapanel har sagt: Vi ødelegger naturen i et alarmerende tempo, sier Else Hendel, assisterende generalsekretær i WWF Verdens naturfond, til Dagbladet.

TID FOR HANDLING: Else Hendel i WWF Verdens naturfond mener norske og internasjonale politikere må gjøre mye mer for å bevare naturen.  Foto: WWF Verdens naturfond

TID FOR HANDLING: Else Hendel i WWF Verdens naturfond mener norske og internasjonale politikere må gjøre mye mer for å bevare naturen. Foto: WWF Verdens naturfond
havutsikt

Truet i Norge

Siden 1970 har forskere forsøkt å samle og få en oversikt over mange av verdens dyrearter, både terrestriske og akvatiske: pattedyr, fisk, krypdyr, fugler og amfibier.

– Jeg får spørsmål om nyheten i denne rapporten, men på 50 år har vi klart å redusere gjennomsnittet av ville dyrebestander med nesten 70 prosent. Dramaet som etterlyses her er ganske merkelig, sier Hendel.

Lederen for WWF fortsetter:

– Vi har en tendens til å tenke kortsiktig. Men det denne rapporten viser er at det er et akutt behov for å bringe mer natur inn i politikken.

KORALER: Mange unike arter lever der og en varmere verden påvirker dem veldig raskt. En halv tittel kan si alt. Det forklarer CICERO-forsker Maria Sand. – Jeg trodde ikke at en halv grad betydde så mye, sier han. Hør mer om forskjellen mellom 1,5 og 2 graders global oppvarming i «Klimapodden: Twelve Environmental Solutions»: https://www.acast.com/dbklimapodden
havutsikt

Rapporten viser at det også er mange truede arter i Norge. En av dem er den nest største fisken i verden, Brugda, som også er den største haien som lever i norske farvann. Forsker Claudia Junge ved Havforskningsinstituttet leder et Norsk Forskningsråds prosjekt for å kartlegge og lære mer om storhaien, som kan bli elleve meter lang og veie flere tonn.

– Brugda er truet av tidligere overfiske. Ikke bare i Norge, men også i mange andre land. Men Brugden eksisterer fortsatt. I år fikk vi rundt 60 observasjoner av folk som ble sett da vi hadde et merketeam rundt i Lofoten, sier Jung til Dagbladet.

Jeg har en avstand på én meter

I 2019 startet Havforskningsinstituttet en avlskampanje.

– I fjor var det høysesong med 149 observasjoner i Brugde. Det var utrolig. Vi klarte også å satellittkarte tre bryggerier i Norge i sommer, noe som er helt fantastisk, begeistrer Jung.

GIGANT: Hvis du ser denne haifinnen svømme, kan det være en av verdens mest truede arter, brugda.  Foto: Havforskningsinstituttet

GIGANT: Hvis du ser denne haifinnen svømme, kan det være en av verdens mest truede arter, brugda. Foto: Havforskningsinstituttet
havutsikt

Brugda ser skummel ut, med et gap nesten en meter bredt. Heldigvis er haien ufarlig for mennesker og spiser dyreplankton. Det store gapet til brua filtrerer mellom 1000 og 2000 kubikkmeter sjøvann i løpet av en time. Det tilsvarer mengden i et standard 50-meters svømmebasseng, ifølge Havforskningsinstituttet.

– Arten står i fare for å forsvinne. Men fordi det er vanskelig å oppdage, har vi ikke et godt anslag på Norges befolkningsstørrelse fordi det er vanskelig å telle. Bare noen få av dem dukker opp for å spise, forklarte Jung.

IKKE FARLIG: Selv om den kan vokse flere titalls meter og flere tonn, er den truede brugden en planteeter som spiser plankton til mat.  Foto: Greg Skomal/NOAA Fisheries Service

IKKE FARLIG: Selv om den kan vokse flere titalls meter og flere tonn, er den truede brugden en planteeter som spiser plankton til mat. Foto: Greg Skomal/NOAA Fisheries Service
havutsikt

Han forstår at en enorm skapning kan være skummel hvis du finner ham svømme i sjøen.

– Men øl er helt ufarlig. Samtidig er det et dyr, og et veldig stort et, så jeg anbefaler ikke folk å komme for nærme, og ikke ta på det. Men så lenge du holder avstand er det et fantastisk dyr å se på, sier Jung.

I tillegg til hegre er også dverggåsa og ålen truet av utryddelse, og bestandene av disse artene er noen av de titusener som er oppført i WWF-rapporten. Living Planet Report 2022som utgis årlig.

Latin-Amerikas verden

I løpet av de siste 50 årene har antallet arter forsvunnet eller står i fare for å utryddes fra verdens tre minst konsumerte kontinenter: I Afrika har dyrepopulasjonene gått ned med opptil 66 prosent. I Asia og Stillehavet er det 55 prosent, og i Sentral- og Sør-Amerika er det en nedgang på 94 prosent. I Europa og Sentral-Asia er nedgangen mindre (18 prosent), fordi en stor del av naturen – spesielt i Europa – er ødelagt allerede før 1970.

– Vi må huske at databasen vi har starter i 1970. Det er viktig å merke seg at en stor del av naturen i Europa ble ødelagt før 1970. Som i Tyskland, hvor ørkenandelen er under én prosent, sier Hendel.

Sjefen for WWF understreker viktigheten av å måtte beskytte vesentlige deler av naturen helt eller delvis.

– Grønt er ikke grønt. En skog er ikke en skog. Det er stor forskjell på en plantet skog og en naturskog. Bare se på Norge. Selv om vi har mye skog, er for mye karakteristisk for skogbruket. Skogbruket er tross alt den største trusselen mot skogartene, sier han og fortsetter:

– I klodens historie er disse 50 årene bare en brøkdel av et sekund, men i denne tiden har vi mennesker satt spor som vi egentlig ikke burde være stolte av, sier han.

Forbruker tre kuler

Hendel er sikker på at verdens ledere nå vil kunne bli enige om en «Paris-avtale» for naturen når de møtes i Montreal, Canada, i desember.

– Norges statsbudsjett i år var dårlig nytt for naturen her. Vi fortsetter å ødelegge naturen, litt etter litt. Vi håper nå at de klarer å bli enige om en ambisiøs og forpliktende global avtale for naturen, og at Norge og andre land følger opp med egne nasjonale planer og politikk, sier han.

Frykt for en annen planet

Frykt for andre planeter



Hendel påpekte også at Norge og nordmenn er blant landene som forbruker mest.

– Hvis vi alle levde som nordmenn, ville vi trengt tre ballonger. Vi må gå fra engangs til gjenbruk. I Norge er kun 2,4 prosent av økonomien sirkulær. Bruk og kast resten. Den sirkulære økonomien i Nederland er på 24 prosent, så vi er veldig dårlige i Norge, sier Hendel.

Rapporten trekker også frem andre dyr og arter som er truet av forurensning, overfiske og klimaendringer. Amazonasdelfinen har gått tilbake med 65 % mellom 1994 og 2016, den østlige lavlandsgorillaen har gått ned med 80 % mellom 1994 og 2019, og den australske sjøløvebestanden har gått ned med 64 % mellom 1977 og 2019. de står på rødlista over truede arter.

– Rapporten er et bevis på at vi er i ferd med å ødelegge grunnlaget for våre liv. Halvparten av verdens økonomi og milliarder av mennesker er direkte avhengig av naturen. Å forhindre ytterligere tap av naturmangfold og gjenopprette levedyktige økosystemer må stå øverst på den globale agendaen, sier Hendel.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *