Kort sagt, torsdag 13. oktober

Vi samler korte avisartikler i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Samtidslitteratur på skolen. Veilederen svarer. Dette er dagens kortinnlegg!

Dette er et diskusjonsinnlegg. Enhver mening uttrykt i teksten er forfatterens ansvar. Vil du være med i debatten kan du lese hvordan her.

Gi skolen tilgang til samtidslitteratur!

Som en engasjert norsklærer følger jeg med på bokanmeldelser og leser ny skjønnlitteratur som best belyser vår tid. Jeg finner ofte bøker som jeg vil bruke på skolen. Så også denne bokhøsten. I tillegg til å være bra, faller den også innenfor det tverrfaglige temaet til Kerstin Ekmans «Løpe ulv». bærekraftig utvikling med et kritisk samfunnsperspektiv på menneskets forhold til natur og dyr.

Jeg går bort fra stuens bokhylle og leter etter boken på det lokale biblioteket. 21 måneders ventetid. Jeg må kanskje kjøpe den uansett, som Ingvild Rishøis «Stargate» i fjor og Gulraiz Sharifs «Hør her’a!» året før. Hvilke muligheter har elevene til å lese disse bøkene?

Heldigvis har vi et godt bibliotek på skolen vår. Bibliotekarer følger med, tar råd og kjøper nye bøker, noen ganger til og med klassesett, som er 30 eksemplarer av en bok. Det skjer ikke ofte fordi selv bibliotekets hyller er overfylte. Så det må kopieres. Kopinor avtale lar skolen kopiere en novelle, et kapittel eller 15 prosent av en boks sideantall, men ikke hele boken. I følge læreplanen Elevene skal få utvikle utholdenhet ved å lese lengre tekster. De må også sammenligne eldre tekster med tekster fra nyere tid.

Eldre tekster finnes digitalt i Nasjonalbiblioteket (frem til 2000). Dessverre finnes det også mange elevanalyser av disse på nett. Samtidslitteratur er ikke tilgjengelig digitalt fordi forfattere ikke trenger å tape inntekt. Det forstår jeg godt, og det kan unngås. Ved å la skoler abonnere på lesefiler for ny litteratur, kan elevene få begrenset tilgang på permanent basis, mens forfattere og forlag er garantert inntekter, og ingen hyller blir overkjørt.

Stine Brenna Taugbøl, norsklærer, Jessheim videregående skole


Ja til å øke sykkelsamarbeidet

Samarbeid er nødvendig for å finne de beste løsningene for å levere sykler.

Avdelingsdirektør for gang-, sykkel- og kollektivavdeling, Bymiljøetaten, avdelingsleder Plan og utvikling, Bymiljøetaten Bergen kommune, sykkelkoordinator Stavanger kommune og mobilitets- og trafikksjefen. av Trondheim kommune mener. Artikkel i Aftenposten 6. oktober om at nasjonale designregler kan være til hinder.

Nasjonalt regelverk må balansere behovene til store og små byer og tettsteder. Samtidig er det mulighet for lokale tilpasninger og tiltak. Regelverket skal passe for alle, en slags «minstestandard».

Innenfor regelverket har kommunene stort handlingsrom. De kan fravike vei- og gateutformingskravene som Oslo har benyttet. Andre må gjerne følge ledelsen.

Det er et ønske om å utvide «verktøykassen». Gjennom pilotprosjekter testes nye løsninger, sammen med kommuner og fylker. Virkningen av tiltakene vurderes i norsk sammenheng.

Så langt er det tatt inn tre nye sykkelløsninger i regelverket:

  • Slett symbol
  • Stor venstresving

Vi jobber kontinuerlig med å utvikle regelverket. Her er bidrag og erfaringer fra de som planlegger og bygger sykkelinfrastruktur viktig.

Av den grunn inviterer vi denne høsten flere kommuner, fylker og mange andre til å gjøre en bred oversikt, for bedre å forstå hvordan reguleringen oppfattes og motta bidrag til forbedringer.

Reguleringsendringer tar tid, blant annet etter vurderinger av trafikksikkerhet, fremkommelighet, sikkerhet og kostnad. Det betyr ikke at vi ikke har planer om sykkel i Veivesenet. Det har vi. Mye er gjort, mer må gjøres.

Ingrid Dahl Hovland, Vegdirektør, Vegvesenet

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *