Regjeringen ønsker å ha beredskapslagre for korn. Eksperter er uenige om det skal være det.

Statsfinansiert beredskapslagring av matkorn har blitt undersøkt flere ganger. Eksperter har kommet til motstridende konklusjoner om det er nødvendig.

Landbruksdirektoratet har anbefalt innføring av kornlagring i Norge. Dersom denne siloen i Stavanger rives, i tråd med Felleskjøpetens prosjekt, regner de med at det vil ta sju år før en slik kapasitet settes i drift.

bulletinen Få oversikt over ukens viktigste tema i Aftenpoddens nyhetsbrev.

Som Aftenposten tidligere har omtalt, har Landbruksdirektoratet anbefalt staten å gjennomføre nødlagring av matkorn. I en fersk rapport konkluderte de med at lagrene bør tilpasses Norges halvårlige forbruk.

I Hurdalsplattformen, som Arbeiderpartiet og Sp i fellesskap skrev før de gikk inn i regjering, lovet de også å etablere slike beredskapslagre. Blant sakkyndige er det imidlertid delte meninger om staten bør ta på seg oppgaven.

Frykt for mangel på korn

En av dem som har forsket på beredskapslagring er Christian Anton Smedshaug ved AgriAnalyse. Han konkluderte med at det burde vært med i 2013-rapporten, og mener det fortsatt.

– Jeg tror vi trenger kornlagre, for det å studere verden har vist seg å være vanskelig. Vi har hatt to eksempler på dette nå, i koronakrisen og ukrainsk krise, sier Smedshaug.

Landbruksdirektoratet har konkludert med at det ikke er noen reell risiko for at Norge havner i en situasjon der vi ikke kan importere nok korn.

Men med at staten anbefaler nødlagring, er Norge bedre rustet til å håndtere prissvingninger.

Smedshaug er enig i begrunnelsen, men tror det kan oppstå en kornmangelsituasjon i fremtiden.

– Nå mangler EU gass og Norge forbereder seg på mulig strømrasjonering. Vi har den siste tiden sett at mange land ikke importerer nok matolje, noe som har ført til kjøpsbegrensninger i flere land. Ingenting av dette var planlagt, sier Smedshaug.

Han ser imidlertid ikke hvorfor vi skal kunne forutsi tilstanden til kornforsyningen mer nøyaktig enn for andre varer.

Klimaendringer og krig

Ifølge Smedshaug er det også klart at risikoen for en kornmangelsituasjon vil øke i fremtiden.

– Klimaendringer vil trolig føre til større variasjon i avlingen fra år til år. Fra 2030 og utover kan vi forvente en nedgang i produktiviteten på verdensbasis, ifølge FNs klimapanel. Sammen med politisk uro gis nødlagring en sterkere begrunnelse, sier han.

Dersom beredskapslagret vil være tilstrekkelig i en krisesituasjon, mener Smedshaug at det bør tilpasses til minst et halvt års kornforbruk i Norge, i tråd med forskningen til Landbruksdirektoratet.

I et godt år er 75 prosent av matkornet vi bruker produsert i Norge, og 25 prosent er importert. I år med mildere vær er kvaliteten noen ganger dårligere, og det brukes mer korn som fôr.

Som tidligere omtalt av Aftenposten er det overkapasitet i eksisterende varehus. Den mest nyttige plassen er i Norges største kornlager, siloen i Stavanger havn.

Går Felleskjøpet som planlagt av eieren, vil det imidlertid bli revet i løpet av få år. Landbruksdirektoratet har anslått at dersom det ikke lenger er tilgjengelig, vil det ta sju år å etablere lagringskapasiteten i seks måneder.

Det vil dekke kostnadene

Smedshaug mener staten bør vurdere å starte forhandlinger med Felleskjøpet i håp om en leieavtale inntil kapasiteten økes andre steder.

På lengre sikt bør ifølge ham, i likhet med ledelsen, varehusene kobles til eksisterende infrastruktur – gjerne på Østlandet.

Da står industriaktørene for lagringen, men staten betaler kostnadene deres.

– Det er ingen aktør som kan påta seg et samfunnsansvar av denne størrelsesorden. Ifølge Smedshaug er det snakk om kostnader på minst hundre millioner for å bygge nok infrastruktur.

Godt forberedt

Økonom og tidligere landbruksforsker Ivar Pettersen har undersøkt om Norge trenger kornlagring. I 2014 skrev han som forsker ved Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) en rapport for styret.

I rapporten analyserte han ulike tiltak for trygg matforsyning og konkluderte med at staten ikke bør regulere matlagring.

Pettersen mener et forsyningssvikt som varer mer enn en måned er høyst usannsynlig og bemerket at bransjen allerede har noen lagre.

Regjeringen Solberg ba NILF gjøre en grundigere analyse av risiko og sårbarhet ved Norges kornforsyning. Og Pettersen kom til samme endelige konklusjon.

Bransjeansvar

Ifølge Pettersen er det kommersielle lageret fortsatt tilstrekkelig, men han mener at det bør analyseres nærmere etter dagens verdenssituasjon.

Dersom det konkluderes med at lagerteamet må styrkes, mener han at det bør være bransjens ansvar.

– Vi må huske at hele kornnæringen i Norge er en vernet næring. Norge har et sterkt importvern, som ikke bare omfatter landbruk, men også møller og kornsiloer. De har alle muligheter til å vurdere opplæringen, uten å søke om økonomisk støtte, sier Pettersen.

Ved behov mener han staten kan ha makt til å pålegge bransjeaktører å ha en viss mengde korn på lager, ifølge næringsforetaksloven.

Enig i begrunnelsen

Når Landbruksdirektoratet begrunner kommunens vedtak om å iverksette beredskapslagring med at det er fare for høye priser, mener Pettersen at dette ikke er nok.

– Budsjettvirkningene er relativt små selv om det er store variasjoner i prisene. De ligger for eksempel langt under det vi har sett i strømprisene, sier han.

Staten mener i stedet at den bør vurdere å subsidiere hus i denne situasjonen, slik det ble gjort under strømpriskrisen.

Leave a Reply

Your email address will not be published.