Bare småhusprisfesten fortsetter – E24

Den tidligere eiertoppen gjør at prisene på småhus i Oslo vil fortsette å stige. En boligforsker ved NTNU sier feilen ligger hos byrådslederen.

Baard Schumann var administrerende direktør i eiendomsselskapet Nordr, og begynner i sin nye jobb i oktober.
Publisere:

Baard Schumann er ikke overrasket over at prisene på småhus stiger, og han forventer at prisene vil stige mye mer.

– Om fire-fem år regner jeg med at kvadratmeterprisen på 14 til 20 kvadratmeter leiligheter er 300.000 kroner.

Han bemerket at disse små boligene er hva nyutdannede og førstegangskjøpere har råd til, noe som betyr at mange mennesker sliter for de samme boligene. Oslo bystyre vedtok i 2007 leilighetsstandarden som forbyr bygging av nye ettromsleiligheter og boliger på under 40 kvadratmeter.

– Politikerne synes det er veldig dårlig å bo i små leiligheter, men jeg synes det skal være helt greit å bo i en liten leilighet som førstebolig, sier Schumann.

Det er utformingen av huset som har mye å si, etter hans mening, og at det ikke er vanskelig å bygge små med gode og kompakte løsninger.

Are Oust, boligforsker og førsteamanuensis ved Handelshøyskolen NTNU, mener Schuman neppe har rett.

Schumann og Oust er enige om at politikken for mindre leiligheter må endres, i hvert fall for en begrenset periode.

– Jeg tror ikke på å bygge kun mindre leiligheter, men bygging av flere små leiligheter bør få øke tilbudet deres, sier Schumann og får støtte fra Oust.

også lese

Han ga 3,2 millioner for 14 kvadratmeter

Boligforsker og NTNU-lektor, Are Oust.

Ser på rådhuset

Are Oust ser på leder av Oslo rådhus, Raymond Johansen, for å legge skylden for de høye prisene på småhus.

– Raymond Johansen gjør ikke jobben sin.

Oust sier at byrådet har mest makt over boligutviklingen i Oslo, og at denne politikken så langt har ført til økning i boligprisene, fremfor reduksjon.

– Det er et typisk grep av småhusplanen, som øker boligprisene, sier Oust, og viser til byggestoppet som er vedtatt i enkelte deler av Oslo.

Han viste også til at standardleiligheten i Oslo har for høy grense på kvadratmeterkravet.

– 35 kvadratmeter er for høyt for en sykepleiers inntekt, det er for eksempel ikke bærekraftig. Det er sannsynligvis et minimumsmål, men forhåpentligvis vil markedet ordne seg.

Han sier det er gjort studier som viser at kommunepolitikere kan utgjøre en stor forskjell i boligprisene.

– Men de bryr seg ikke om økningen i boligprisene, sier han.

også lese

Overrasket over boligmarkedet: – Det er unormalt

Det utvider klasseskillet

Ifølge Baard Schumann vil ungdom og førstegangskjøpere måtte bruke «familiebanken» for å komme inn på boligmarkedet, noe som vil øke boligprisene.

Oust varsler at det allerede er mange som trenger foreldrehjelp til å kjøpe bolig, og det tallet vil stige.

Begge ser på stigende boligpriser i Oslo som den største driveren for Oslos økende klasseskille.

Schumann er ikke spesielt bekymret for stigende renter eller inflasjon som driver ned boligprisene.

– Renteoppgangen vil ha innvirkning på boligprisene, og vil dempe boligprisveksten, men jeg tror den vil avta mer nasjonalt enn i Oslo. Det er fordi det er et underutviklet marked og mange kjøpere er så godt kapitaliserte at de ønsker å holde på sin høye kjøpekraft, sier Schumann.

Han tror også at rentene bare vil påvirke boligmarkedet på kort sikt fordi noen er avventende og sitter på gjerdet.

Oust tror kombinasjonen av høy inflasjon og stigende renter vil sikre mindre påvirkning på boligmarkedet.

Les den på E24+

Maria (29) venter på å kjøpe hus: – Vent til markedet roer seg

Byråds byutviklingssekretær Rasmus Reinvang er uenig med Schumann og Oust

– Forenklet og misvisende

E24 har snakket med Rasmus Reinvang, bydelssekretær i Oslo byråds byutviklingsavdeling. Han er uenig i uttalelsene til Schumann og Oust.

– Jeg synes det de sier er forenklet og misvisende å skylde de høye boligprisene i Oslo på standardleiligheten.

Han mener det er flere faktorer som forklarer de høye boligprisene, men han trekker frem renten og skattesystemet som hovedårsakene.

– Vi hadde nylig et år hvor det ble bygget flere boliger enn befolkningsveksten i Oslo krevde, men heller ikke da sank ikke prisene. De steg faktisk mer enn 10 prosent, med henvisning til pandemien da rentene falt.

Reinvang mener denne prisøkningen viser hvordan faktorer som boliglånsrenter og skattefradrag påvirker utviklingen av boligprisene i hovedstaden.

– Boligproduksjon er en del av bildet, men å fjerne standardleiligheten vil ikke endre bildet mye.

Standardleiligheten er laget slik at det er en variasjon av leilighetstyper i ulike bydeler, og den kan benyttes i ytre bydeler, men ved behov.

– Vi ønsker ikke å fjerne leilighetsstandarden, vi synes det er bra, og det er nødvendig i de fire bydelene i sentrum der den gjelder, sier Reinvang.

Han påpeker at små leiligheter i sentrum er attraktive investeringer, og at det ikke er der, «der prisene er dyrest», at førstegangskjøpere får hjelp til å komme inn på boligmarkedet.

– Vi er åpne for å teste ut ulike små leilighets- og fellesløsningsprosjekter i ytre bydel, hvor prisene er mye lavere, og hvor dette kan være tilfelle for folk som sliter med å komme seg inn på boligmarkedet.

Forskjellsmaskin

Byfogden er stort sett uenig i det Schumann og Oust sier, men mener det stemmer at boligmarkedet skaper klasseskiller.

– Jeg tror boligmarkedet har blitt en slags ulikhetsmaskin, der de som får tilgang til boligmarkedet får flere fordeler enn de som ikke har det, hovedsakelig på grunn av skattesystemet, som faktisk subsidierer de som eier det. hjem

Han sier unge med foreldre som kan hjelpe dem inn på markedet, får «subsidiert formue øker når boligmarkedet boomer», mens de som ikke blir «etterlatt».

Han sa at feilen med høye boligpriser ligger hos Raymond Johansen, svarte som følger:

– Jeg synes det er dumt.

– Boligmarkedet er sammensatt, og tunge agenter som kommunen ikke har kontroll over spiller en avgjørende rolle, sier Reinvang.

Deretter har bystyret siden 2015 garantert bygging av like mange nye boliger som befolkningsveksten i Oslo har skapt behov for.

– Videre er vi et mindretallsråd og det er avhengig av opposisjonen å godkjenne nye prosjekter. Erfaringene fra de siste årene tilsier gjennomgående at opposisjonen er mer skeptisk til nye prosjekter enn rådet.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *