Flere kunder bekymret for privatøkonomi – E24

Nordea mottok ytterligere 30 % av henvendelsene fra kunder som var opptatt av deres privatøkonomi i årets andre kvartal. Banksjefen mener flere må gjøre tøffe prioriteringer fremover.

Nordea norgessjef Snorre Storset.
Post: Post:

– Kundene ser at alt blir mye dyrere og at de vil forstå hvordan situasjonen er, sier Snorre Storset Nordea, administrerende direktør i Nordea Norge.

Han sier de er i kontakt med fremtidens privatøkonomi fordi de er bekymret, og fordi de vil høre hvilke alternativer som finnes.

Nord-lederen sier at det er flere som sliter med å betale ned lån enn før pandemien. Kundene er fortsatt bekymret for at inflasjon og stigende renter vil svekke privatøkonomien i fremtiden.

DNBs Ingjerd Spiten tror de fleste kundene vil lide av stigende priser og stigende renter, men de må si fra tidlig dersom de ser at det blir vanskelig.

DNB har også fått flere henvendelser enn tidligere, men har opplyst at de ikke har sett vesentlig større press enn normalt.

– Vårt inntrykk er at de fleste boliger klarer å takle utgiftene sine på en god måte, men det uttrykker også bekymring og usikkerhet rundt hvordan utviklingen fremover vil bli for våre kunder, skrev Ingjerd Spiten, visepresident for detaljmarkedsføring, i en epost. Aftenpostenera / E24.

Be kundene kontakte banken

Begge bankene oppfordrer kundene til å kontakte banken så raskt som mulig dersom de er bekymret for økonomien eller opplever utfordringer.

– Sjansen for å finne gode løsninger vil alltid være høyere hvis du kontakter oss tidlig, skrev Spiten.

Nordeas store aktører fremhever blant annet avdragsfriheten og det utsatte lånet som et alternativ de tilbyr kunder som har problemer med å betale tilbake lånet.

Delunntaket innebærer at kunden ikke betaler lånegebyret, kun rentekostnader og utgifter. Lånet utsettes da til kunden betaler gebyret.

– Sannsynligvis må flere gjøre tøffe prioriteringer fremover

Storset sier det er viktig for bankene å gi lån kun til de som kan yte tjenesten.

– Vi har en viktig rolle i å forstå hva kunden kan betale og hvordan vi skal handle for å oppnå dette.

Han tror imidlertid at flere kunder i fremtiden også må endre forbrukeratferd.

– Alt er dyrt og da kan ikke alle gjøre alt de vil i fremtiden. Du må gjøre prioriteringene litt vanskeligere.

Han understreker imidlertid at det går bra med norsk økonomi om dagen.

– Vi kan alle merke renteoppgangen og inflasjonen i porteføljen, men vi tror at de fleste av våre kunder har økonomi til å bære det hos Spiten DNB.

Han skriver at det ikke er noe som tyder på at kundene ikke vil stå til tjeneste for lånet i fremtiden.

– Den viktigste årsaken til at folk havner i økonomiske problemer er tap av arbeidsplasser, og i Norge har vi nesten ingen arbeidsledighet for tiden.

Nordic Snorre Storset sier banken har et ansvar for ikke å ta opp lån som koster kundene å betale.

Det kan være færre som kan ta opp lån

Storset sier vilkårene for å ta opp lån ikke blir høyere, men for noen vil det fortsatt være vanskelig å oppfylle kravene i fremtiden.

– Vi gjør sensitivitetstester eller stresstester, og når rentene går opp kan ikke alle oppfylle de kravene. Sånn sett sier Storset det blir litt skarpere.

Han sier det er viktig for bankene å gi vekstlån i tillegg til å gjøre det på en bærekraftig måte.

– Vi gagner ingen ved å gi dem et lån de ikke kan leve av. Det er veldig viktig å virkelig se at det er et lån kunden kan ha, sier Storset.

I DNB skriver Spiten også at de følger samme regelverk for krav til egenkapital, men at de fortsatt må vurdere høyere boliglånskostnader når rentene stiger.

– I tillegg kan prisveksten påvirke SIFOs referansebudsjett, som vi baserer vår analyse av forbruksutgifter i ulike typer husholdninger på.

Det stemmer ikke med lønnsøkningen

Storeset understreker at lønnsveksten også forventes å øke, men ikke like mye som inflasjonen generelt.

Norges Bank anslår at årslønnen vil øke med 3,9 % i 2022. I fjor ble det utbetalt totalt 750.000 kroner etter skatt i en familie, noe som betyr en tilleggslønn på rundt 2.500 kroner i måneden.

Prisen på alle varer og tjenester steg med 6,3 % fra juni i fjor til juni i år. Viser de siste tallene i konsumprisindeksen.

I juni i år må en familie betale 3000 kroner mer enn i juni i fjor for strøm, mat, drivstoff og banklån. Anslaget er basert på en beregning gjort av Aftenposten.

les også

Nordea tror på et flatt marked og færre boliglån

Leave a Reply

Your email address will not be published.