Nye barn i barnevernet skal kartlegge helsen sin. Men det vil ta flere år før tilbudet er etablert for alle.

Den nye loven sikrer at alle barn som har omsorg for barnevernet skal få en grundig og tverrfaglig helseundersøkelse. Rettssaken er nå i gang.

Oslo helsekart tverrfaglig team forbereder møte med et barn. Fra venstre: Teamleder og psykolog Kristin Furuholmen, psykiater Henriette K. Sandven i Bup Syd og psykolog Margrete Hovland Malterud, Barne- og familieetaten. (Skjermbildet er ikke det aktuelle barnet, men et akseptert illustrasjonsbilde).

Bulletin Få oversikt over ukens viktigste tema i Aftenpoddens nyhetsbrev.

I en gammel, hvit villa i Hasle i Oslo sitter fagfolk rundt et bord og ser på en videoskjerm. Det er psykologer og spesialpsykologer, barneleger, barnevernsfagarbeidere og barnesykepleiere. De er alle med i Oslo tverrfaglige helsekartteam. De møtes hver mandag på Aline og Frydenbergtunet. De møter snart et nytt barn.

De er en av fem grupper over hele landet som tester det tverrfaglige helsekartet over barn som nylig har blitt med i fosterhjem eller organisasjon. Fire nye lag skal dannes denne høsten.

Erfaringene skal gi grunnlag for en nasjonal ordning. Men det vil ta flere år før det presenteres for alle.

Det kan forhindre langsiktige flyttinger

Ordningen vil kun gjelde for nye barn plassert i barnehage, ikke for de som i dag har omsorg for barnehage.

  • Aftenposten har kartlagt at 261 barnevernsbarn har flyttet over 2000 ganger siden de var i barnehagens omsorg.
  • Mange av disse er alvorlige psykiske lidelser og har diagnoser som personlighetsforstyrrelser, traumer, autisme og Asperger syndrom. Men barnevernet kan ikke gi tilstrekkelig helsehjelp.

Den nye undersøkelsen skal avdekke barnas helse- og omsorgsbehov slik at de kan få tilstrekkelig støtte, omsorg og oppfølging i første omgang. På sikt kan det hindre flytting i barnas trivsel.

– Vi må gjøre alt vi kan for at barn i offentlig omsorg ikke dør. Vi må unngå mer alvorlige hendelser Aftenposten har avslørt i størst mulig grad, sa barne- og familieminister Kjersti Toppe i et nylig intervju.

I dette rommet filmes samspillet mellom barnet og omsorgspersonen, ofte fosterforelderen.

På møterommet tar gruppen førsteinntrykket ved å se videoopptak av barnet i samspill med fostermoren. De har tidligere gjennomgått journaler og rapporter fra skoler, PPTer og omsorgspersoner. Babyen blir så hentet i familierommet.

I løpet av dagen skal han gjennom en legeundersøkelse og ulike tester. Traumatiske opplevelser som kan oppstå i ungdomsårene bør kartlegges. Gruppen skal ha samtaler med barnet. Av og til er det pause for lunsj, lek, spill og avslapning. Til slutt gir de videre det de har sett.

Etter å ha analysert resultatene skriver teamet en rapport med forslag til tiltak og forslag til fokus på somatisk og psykisk helse.

Det er barnevernet som skal henvise barnet til for eksempel poliklinisk og ungdomspsykiatrien (Bup), Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) eller lege.

Psykolog Kristin G. Furuholm leder Oslo-teamet. De startet med undersøkelsen i januar i år. I august skal 15 barn kartlegges.

Barnet går gjennom flere tester. Disse brikkene i puslespillet er en del av en kognitiv test.

– Dette er nyttig, det er vår tidligere erfaring. Undersøkelsen gir en oversikt over barns totale støttebehov slik at støtten kan koordineres, sier han.

– De er nesten alltid barn som trenger hjelp fra ulike instanser. Barnevernet, men ikke minst barnevernet, trenger kunnskap om dette slik at de kan følge opp.

Furuholmen tror du vil fange ting du ikke har sett før.

– Det er viktig å ha en Bup-representant i gruppa for å fortelle barna hva de driver med og for å beskrive problemene som virkelig finnes i Bupen, sier han.

les også

På mindre enn tre år måtte Emma flytte 15 ganger: «De visste ikke hva de skulle gjøre med en som meg».

Legeundersøkelsen er en del av en tverrfaglig helseundersøkelse. Vibeke Gagnum, barnelege ved Sosialpediatrisk avdeling ved Oslo universitetssykehus, har legekontor ved siden av familierommet.

– Krever viljestyrke og lederskap for å lykkes

Helseundersøkelsen er basert på et prosjekt kalt CARE, som undersøkte 200 barn mellom 2017 og 2020. (se arrangementer).

Anne Valen ledet prosjektet for små barn. Bufetat er leder for Sør-enheten i regionen.

– En stor fordel med denne modellen er at barnet er plassert i sentrum. Helse og barnevern er enige om en felles forståelse av helse- og omsorgsbehov. Det er med på å gi et bredere tilbud til barnet, sier han.

– Hva blir den største utfordringen med å gjennomføre dette på nasjonalt nivå?

– Generelt er det en utfordring å samle to ulike instanser og lage team som skal jobbe med barn. I tillegg kommer to forskjellige lovverk også sammen, bemerket han.

– Tverrfaglig arbeid regulert av ulike oppgaver, kulturer og profesjoner krever vilje og lederskap for å lykkes.

Barneombud Inga Bejer Engh.

Barneombudet: – En milepæl

Ombudsmannen har i flere år arbeidet med en tverrfaglig helseundersøkelse av barn i offentlig omsorg.

– Barnevernet har vært forpliktet til å henvise barn til undersøkelse. Det avhenger i liten grad av skjønn, sier barneombud Inga Bejer Engh.

– Det er en milepæl å ha lansert en slik ordning.

Ifølge ham har mange barn med psykiske problemer blitt liggende under radaren. Noen av dem har han møtt i domstolene i tidligere jobber: barn som har endt opp med å begå kriminelle handlinger, men som aldri har blitt etterforsket og ikke har fått tilstrekkelig bistand.

– Man kan ikke fortelle barn hva deres helseutfordringer er. Det er lett å ignorere det, spesielt med stille barn, sier han.

Gjennomføringen av loven sier at helsetjenesten er underlagt ansvaret for barn i offentlig omsorg.

– Nå må velferds- og helsetjenestene til de to «silo»-barna kunne jobbe tett sammen, sier Bejer Enghe.

I fremtiden vil det være viktig for spesialisthelsetjenesten i helsetjenestemønster å prioritere dette høyt og bidra til å gjennomføre ordningen etter hensikten. Det er vesentlig at alle partier på Stortinget støtter gjennomføringen av midler.

Kanskje om tre år

Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) sier han vil prioritere arbeidet med å gjøre helsekart tilgjengelig på landsbasis.

– Men det vil kreve finansiering, og ikke minst: at vi klarer å ansette nødvendige helsearbeidere i grupper, sier han.

45 millioner dollar er øremerket til statsbudsjettundersøkelsen for 2022. Tilbudet vil bygges gradvis.

– Når skal ordningen implementeres på nasjonalt nivå?

— Det kan ikke sies nå. Men ambisjonen er at den kan gjelde i denne lovgiveren, sier Topp.

Det vil si høsten 2025.

I mellomtiden vil Topp sørge for styrking av helsetilbudet til barn, både i kommunehelsetjenesten og innen psykisk helse.

Barneombudet forstår at utvikling kan ta litt tid.

– Det gjelder barn som er i en veldig sårbar og sårbar situasjon. Ifølge Inga Bejer Engh skal kvalitet være i arbeidet som gjøres for å utvikle tverrfaglige helsekartteam over hele landet.

Les alle artiklene i serien her.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *