Trenger du virkelig å smøre deg? Slik fungerer UV-indeksen.

UV-indeksen kan fortelle deg når du skal bruke solkrem. Og når du er i stand til å slippe den.

Det er ettermiddag i Sørenga sjøbad i Oslo. Sola skinner og værmeldingen viser 25 grader.

Og «5 moderate» UV-indeksen.

– Etter en halvtime merker du solen når det er en UV-indeks på 5. Du kan brenne solen på en time eller to, sier Lill Tove Nilsen.

Han er direktør for optisk stråling i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA).

• DSA gir den høyeste målte UV-indeksen på daglig basis ved ni målestasjoner i landet. Indeksen varierer fra 1 til 11 – fra lav risiko til alvorlig risiko for solbrenthet.
• Yr.no har også lansert UV-varsel for «omkring»-funksjonen.

Hvor sterk solen er og hvor mye UV-indeksen er, avhenger av en rekke faktorer. Vi kommer tilbake til det senere. Tilbake til Sørenga først.

Det vil forhindre solbrenthet

Familien Ravlo Hersleth har tatt turen til strandområdet. Solkrem brukes ofte.

– Når været er kort blir det en solkrem. Da dekker vi bare huden, sier pappa Pål Ravlo Hersleth.

Stellan Rode Hersleth, en åtte år gammel baby som brant solen på ryggen på forsommeren og har ingen planer om å gjenta det.

– Det gjør vondt og svir litt.

På landemerkebrygga er Irjan Balto og en barndomsvenn komfortabelt plassert i stupetårnet. Solen skinner direkte, både med det lyse treverket som kommer fra vannet og fra kaien.

Balto smører seg regelmessig med en faktor 30 når den er i solen. Det brenner lett.

Bare to av ti sjekker UV-indeksen

Verken Balto i stupetårnet eller strandfamilien bruker UV-indeksen for å vurdere behovet for solbeskyttelse. De er ikke alene.

Åtte av ti nordmenn har hørt om UV-indeksen, men kun to av ti har sjekket den flere ganger.

Det vises i 2022 Solvency Survey of Cancer Society og DSA.

Men det kan være ganske nyttig, ifølge direktøren.

Klokke, atmosfære og spredt stråling

Det er hovedsakelig solens høyde på himmelen. Så i vår- og sommermånedene er det størst risiko for å brenne midt på dagen i Norge, sier Nilsen.

Tykkelsen på ozonlaget i atmosfæren er derimot vanskeligere å vurdere med det blotte øye.

– Ozonlaget kalles «Jordens solbriller». UVB er den som avlaster mest stråling.

Tykkelsen på ozonlaget kan variere fra dag til dag og fra uke til uke.

Som et tykt lag med ozon er tette lag av skyer også effektive for å lindre UV-stråling. Men her er det viktig å være oppmerksom på “spredt stråling”: refleksjoner fra omkringliggende overflater.

– Vi mottar omtrent halvparten av strålingen direkte fra sola, den andre halvparten er stråler som reflekteres fra det som er rundt deg, forklarte Nilsen.

UV-varsling tar hensyn til at solen treffer deg på en åpen overflate, som reflekterer strålene mot deg. Snø, lett sand, tynne skyer og vann kan sterkt reflektere UV-stråler.

Ifølge Nilsen kan Sørenga-badere forvente å bli eksponert for stråling minst et innrykk høyere på UV-skalaen.

På steder med skyggefulle omgivelser, som de trange gatene i byen, vil UV-strålingen være svakere. Derfor kan den forventes å bli utsatt for mindre stråling enn indeksen indikerer.

Svak sol, hell solkrem?

DSA anbefaler beskyttelse mot solen når UV-indeksen er 3 eller høyere.

Så kan du la solkrem være hjemme når indeksen er på 1 eller 2 når risikoen for røyking er lav? Det avhenger spesielt av to ting, ifølge Nilsen:

• Hvor mye er du i solen. Jo lenger du oppholder deg i solen, jo mer beskyttelse trenger du. Har du vært i sterkt sollys kan det være lurt å smøre deg selv om UV-strålene er svakere.
• Hva slags hud har du. Noen er lettere å brenne enn andre, avhengig av hudens lyshet og pigmentering.

Nilsen gjør det imidlertid klart i sin tale:

– Tenk på solbrenthet i stedet for risikoen for solbrenthet. Begrens tiden i solen, bruk skygge, bruk lette klær, solbriller og kanskje en hatt. Og bruk selvfølgelig mye solkrem på steder der du ellers ikke er beskyttet.