Kvinnen i vannet så opp og så på meg. – Vennligst hjelp. Jeg er veldig ensom.

  • Polske André Grinderud

    Forfatter og forfatter

De aller fleste foreldre ønsker en oversiktlig og lettvint sommer for barna. Selv de som kjemper, skrev Paal André Grinderud.

For noen er det å leve en prestasjon i seg selv.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meningene i teksten er på bekostning av skribenten.

Jeg stoppet bilen.

Noe var galt.

Jeg kunne ikke kjøre alene.

En følelse jeg ikke kunne sette pris på.

Det jeg så foran meg gjorde meg urolig.

Det var en relativt ny bil foran meg. Døren til førerplassen var åpen. På denne tiden av døgnet var det få biler jeg husker så godt fra barndommen. Et av stedene vi dro da pappa var på ferie.

Jeg lukket døren til min gamle Subaru og lente meg mot den. Jeg husket den gangen jeg lette etter moren min her. Det var ikke langt unna der jeg var nå.

Den gangen var jeg sikker på at moren min druknet i den dypeste delen av vannet. At han var borte for alltid.

Nå kom hele barndommen til meg, dunkende. Som om varmen fra naturen rundt meg forsvant.

Intuisjon fra barndommen

Min bestemor lærte meg at hvis en person følte at noe var galt, så måtte de ta av seg skoene for å finne ut hva det var. Jeg skulle lære senere at det er informasjon i følelser. Bare du gir verdi til følelsen og lytter.

Jeg kunne ikke løpe akkurat nå. Mitt fysiske hjerte blir rastløst hvis jeg gjør det. Så jeg ropte. Han var på nippet til å stoppe følelsen av frykt. Jeg hadde glemt telefonen min i bilen, men det var ikke tid til å hente den nå.

Min mor: vakker, skuffet, overveldet av alkoholens kraft

Som barn ble jeg imponert over intuisjonen til “varslingen”. På det tidspunktet jeg så det som en hauk, måtte alle opplevelser av fare byttes ut fordi jeg ikke hadde noe valg. Jeg kan miste den når som helst. Min mor: vakker, skuffet, overveldet av alkoholens kraft. Det var det da. Ikke mer.

Minnetråden vekket meg til handlingen nå. Alarm, han så.

Det kan imidlertid ikke være noe galt med det. Men var det heller ikke naturlig å la døren være hevet på førersiden?

Gresset var fuktig fra det siste regnet.

Kvinne i vannet

Det lå en bag inne i bilen. Jeg rørte den ikke. Moren min lærte meg at ingen hadde noe med andres vesker å gjøre. Selv om moren hans var alkoholiker, var hans verdighet høy. På den gresskledde stien gikk jeg absolutt så langt at jeg visste så godt.

Jeg orker ikke å finne en død! Jeg sa til meg selv hele tiden. Det kan være ham … Fordi hun måtte være kvinne. Bilvesken var hans, ikke sant?

Jeg begynte å rope: “Hei!” Er det noen som har en bil som har glemt å lukke døren?

Som forfatter ble mange av bildene mine ofte setninger fra en bok. Nå ble jeg bare redd. Dette var ikke en roman. Dette var virkeligheten. Jeg måtte bremse ned. Hjertet mitt ville ikke holde tritt med denne rytmen.

Det var en kvinne midt i vannet med ryggen mot meg. Han hadde vann opp til brystet. Jeg hadde noen opplevelser med min mor. Tiden var så desperat, han drakk så mye, han ante ikke hva han gjorde. Han var aldri slem.

Slipp flasken

Kvinnen i vannet sto stille. Jeg skrek noen ganger. Han rørte seg ikke.

– Ama! Jeg ropte. Han bøyde hodet og snudde seg mot meg.

I dag vet jeg ikke hvorfor jeg ringte moren min. Kvinnen i vannet så opp og så på meg. Jeg kom meg til slutt ut i vannet og stoppet der ca 1 meter fra ham.

“Jeg er redd,” hvisket jeg. – Jeg så moren min død! Hva kan jeg gjøre for deg? Jeg er eldre enn jeg ser ut.

Jeg snakket underveis. Jeg ble livredd.

Han tok noen skritt mot meg. Ingenting ble sagt. Så begynte jeg å gråte. Jeg kunne ikke vært sterkere.

– Du må komme i land. Det er ganske gjørmete her. Jeg har spilt mye her siden jeg var liten, sa jeg så lavt jeg kunne.

– Jeg er ikke farlig. Jeg lette etter min mor her som barn.

Han slapp flasken i hånden og kom over meg. Da han stoppet 1 meter fra meg sa han: – Hjelp, vær så snill. Jeg er veldig ensom.

Ser fra fasadene

Han fikk hjelp fra vannet, men ikke takket være meg, tenkte jeg først. Minnet om traumet satte meg i bevegelse. Det kan bedra, det kan erodere meg, det kan drive meg.

Jeg har lært å sortere ut tegn på følelser. Skille fortid og nåtid. Men noen ganger kobler intuisjon tiden sammen og viser vei. Kvinnen valgte selv å reise seg fra vannet og se meg i øynene. Han så min sorg midt i sin fortvilelse. Det var en anerkjennelse. Ikke alt var så kaldt.

Hun gråt da jeg ba om en klem. Det var lenge siden noen hadde klemt henne, sa hun. Altfor ofte var han i nattens evige mørke med dagslys.

Altfor ofte var han i nattens evige mørke med dagslys

Jeg kunne se moren min så tydelig i ansiktet hennes. Å se håpet til moren. Noen fortalte henne at hun var vakker. For hun var egentlig en mor.

Tilgivelse er et ord som sjelden blir sagt eller nevnt. Og når er det viktig? Noen ganger tilgir de seg selv. Noen ganger tilgi din mor eller far.

Hvem som helst kan være på kanten av en avgrunn i tankene sine eller ønsker å gjøre det til en realitet. Det er disse vi må gjerde av. Prøv å se gjennom fasadene og spør: Er det noe som hjelper? Lytt til følelsene.

Han reddet seg selv

Ikke alle har minnetråden min, men alle kan inkludere en intuitiv guide. Det handler om å gi verdi til følelser. Både livets smerte og angst. Inne, ikke utenfor. Vi trenger hverandre i individualismens tidsalder. Ikke alltid gå forbi og tro at dette ikke plager meg. Ikke bland deg inn.

For noen er det å leve en prestasjon i seg selv.

Det er foreldrene som sliter, og barna som må leve i fortvilelse. Noen ganger er det viktig å stoppe. Rotere. Over alt. Det var det jeg gjorde den dagen.

Jeg var ikke en badevakt. Men kontakt med smerten i ens liv ble en intuitiv kilde. Hans sorg kan være en gave til en annen. Han forsto at han trengte å redde seg selv og hjelpe.

Jeg ba ham ringe nødetatene. Han nikket. Jeg ble lettet for vekten min. En følelse av forsoning i møtet mellom fortid og nåtid. Vi blir det ene når vi møter det andre. Hele livet.

De aller fleste foreldre ønsker en oversiktlig og lettvint sommer for barna. Selv de som sliter. Det viktigste vi mennesker kan gjøre er å gi hverandre håp.

Sommeren har kommet. Vær oppmerksom og klar.

Takk til spesialpsykolog Gry Stålsett for å skrive denne artikkelen underveis for god støtte og veiledning underveis.

Leave a Reply

Your email address will not be published.