Fra Janne Carlzon til Anko van der Werff – VG

FRA CARLZON TIL: – SAS, ledet av Anko van der Werff, jobber virkelig, inspirert av amerikanske forretnings- og sosiale tradisjoner i land som Colombia, med det som kalles union crushing. Det representerer en helt negativ retning for den såkalte «nordiske modellen» på alle nivåer, skrev spaltisten.

Den skandinaviske sosialdemokratiske regjeringen bør legge politisk press på SAS-ledelsen. For å komme i gang, start med å sende hvert medlem av styret en kopi av Janne Carlzons bok «Breaking the Pyramids».

Publisert:

Dette er en kronikk. Kronikken uttrykker skribentens holdning. Du kan sende artikler og diskusjonsmeldinger til VG her.


JOSTEIN GRIPSRUD, Professor i medievitenskap, Universitetet i Bergen


Som mange andre voksne definerte jeg forholdet mitt til SAS flyselskap for noen tiår siden.

På vei til SAS på et fly til Norge var det som å komme hjem etter å ha vært i utlandet i måneder eller år: det skandinaviske språket og for eksempel den hyggelige behandlingen av ofte voksne arbeidere som skilte dem fra Amerika.

Opplevelsen av SAS som trygg på mange måter, både komfortabelt og teknologisk overlegen, har vært merkevarens kanskje viktigste hovedstad. I dette flyselskapet ble den «nordiske modellen» implementert både økonomisk, sosialt og kulturelt, i et svært avansert partnerskap der sosiale relasjoner var preget av likhet og pragmatiske forhandlinger.

Det er denne trustkapitalen som nå står i fare, for eksempel. En fersk kommentator i Bergens Tidende, Stig Arild Pettersen, mener «det er på tide at SAS skjerper seg».

Han nevner ikke med et ord at SAS nå er i en kamp om den nordiske formen for sivilisert kapitalisme, en veldig merkelig verden.

Det er også verdt å nevne at han vant en tidligere runde som er verdenskjent med nye ideer og styrket internt samhold og samarbeid.

Da økonom og reiseleder Jan Carlzon (født Karlsson!) tok over ledelsen av SAS i 1981, fikk selskapet økonomiske vanskeligheter.

Det hadde et årlig underskudd på 17 millioner dollar og punktlighet rangert på 14. plass på en liste over 17 selskaper.

Men Carlzon snudde selskapet på en rekke måter som ville fokusere mer på kundeinteresser.

Det var retorisk viktig at «førsteklassen» forsvant, mens godt betalte forretningsreisende over Atlanterhavet fikk «Euroclass» i en egen hytte, og ble de beste Euro Class-setene på europeiske ruter.

Enda viktigere var at SAS hadde en svært sentralisert beslutningsstruktur, mens Carlzon foretok en dyp desentralisering av makt og ansvar, som skulle styrke entusiasme i hele organisasjonen.

I løpet av et år var selskapet blitt et av de mest punktlige i Europa, og i 1982 fikk selskapet et overskudd på 54 millioner dollar. I 1983 ble SAS «Årets flyselskap» i det kommersielle magasinet «Air Transport World» og i 1985 kom Carlzons internasjonale hitbok «Tear the Pyramids».

KARISMATISK: Jan Carlzon ledet SAS fra 1981 til 1993.

les også

Fantastisk aerodynamisk gjensidighet

Det er merkelig nå at regjeringen ikke griper inn og forsvarer den nordiske modellen for vårt arbeidsliv.

Men etter hvert i den internasjonale konflikten mellom markeder ble det skapt innovasjoner som fungerte etter helt andre spilleregler, ikke bare fritidsreisemarkedet, der lavest mulig pris var avgjørende.

Irske Ryanair ble grunnlagt i 1984, og i 1995 ble det britisk Kypros-eide EasyJet opprettet. Flyselskapets seter kunne selges til mye reduserte priser fordi de stort sett ble tilbudt helt andre forhold enn vanlig på bakken og i luften til de uorganiserte arbeiderne. selskapene ga dem sine organiserte ansatte gjennom forhandlinger:

Landet ble styrt utelukkende av eierne som var finansregnskap. Det er ingen tilfeldighet at likheten med amerikansk næringsliv og det omtrentlige forbudet mot fagforening som gjelder for det er slående.

Dette er, egentlig akkurat nå, det som endelig møter motstand Nettavis fortalte han 3. juli. Det er nå organisatoriske forsøk i flere land som tar initiativ til å endre situasjonen.

I Spania vil for eksempel bedriftsansatte få en grunnlønn på 950 euro per måned, som er 850 euro mindre enn sine franske og tyske kolleger.

«Besetningen på Ryanairs kabin planlegger å gå ut i streik for å kreve bedre arbeidsforhold i ytterligere tolv dager i juli. [ …] Irske flyplasser blir skadet av Ryanair-angrep[ …].

Flyselskapets kabinansatte streiket også i juni, samt denne uken fra torsdag til lørdag. Kabinpersonalet til konkurrenten EasyJet har annonsert at de vil stenge arbeidet i totalt ni dager i juli. Ansatte i det britiske selskapet krever en betydelig lønnsøkning og en reduksjon i flytid. ”

SAS oppnådde et rekordresultat – over 2 milliarder SEK – mellom 2017-2018, og oppnådde et resultat på 621 millioner SEK i 2018-2019. Det var et stort fall fra rekordlisten i fjor, men det var fortsatt gevinster.

Nå sier styreleder, den danske styregrossisten Carsten Dilling, i et udatert brev til aksjonærene at selskapet er «tynget av en kostnadsstruktur som ikke har vært konkurransedyktig på mange år».

Så det var ikke helt uutholdelig så sent som i 2019, for tre år siden.

Konsernsjef Rickard Gustafsson hevet lønnen fra svenske kroner til 8,37 millioner fra 2015 til 2018 fra 8,37 millioner til mer enn 37 prosent. Siden den gang har det steget til 12,5 millioner pluss 5 millioner i året i en pensjonskrukke. Styrekontingenten økte med 40 til 60 prosent i 2018.

KANSELLERINGER: Sommeren har vært et mareritt for mange reisende – og for SAS.

I samme periode (2015-2018) fikk de best betalte pilotene en lønnsøkning på rundt åtte prosent, og de færreste fikk et stort lønnshopp i 2016, da startlønnen nærmet seg rundt 360.000 til dagens nivå – 456.000 kroner. Maksimal lønn er nå 1.272.000 kroner.

Hva med kabinansatte, som er så viktige for sikkerhet og trivsel? Hilde Cecilie Jordsjø har jobbet i SAS i 33 år og har 36.800 kroner i måneden å bruke før skatt.

Han har nå rundt 2000 kroner mer i lønn enn han hadde for 12 år siden. Startlønnen til en ny fulltidsansatt som SAS-kabinansatt er 25.039,- per måned.

Disse dataene sier noe om selskapets ledelseskultur. Og for noen måneder siden da Rickard Gustafsson skulle erstattes, valgte rådet nederlenderen Anko van der Werff.

Han ble sikkert ikke valgt ut, nettopp fordi han hadde en stor suksess i halvannet år i ledelsen av hovedselskapet Avianca i Colombia, med 24.000 ansatte i regionen.

Der ba kapittel 11 av Anko van der Werff om beskyttelse av konkurs i USA, 80 prosent lønnskutt eller oppsigelse av tusenvis av arbeidere og deretter tilbaketrekking av bonusene hans med 3,7 millioner dollar – under kronen på 40 millioner dollar.

Ansatte har opplevd måneder med forhandlinger som et tegn på tiden for å sende inn kapittel 11-søknaden: Det har aldri vært en seriøs plan for å mobilisere arbeidere og ledelse i en felles innsats for å gjenoppbygge en eksisterende bedrift.

Planen har hele tiden vært å si opp arbeidstakere i praksis og søke nye jobber, i nye bedrifter, der SAS-avtaler ikke gjelder.

SAS jobber virkelig, inspirert av amerikanske forretnings- og sosiale tradisjoner i land som Colombia, med det som kalles union crushing.

Det indikerer en helt negativ retning på alle nivåer for den såkalte «nordiske modellen».

Den skandinaviske sosialdemokratiske regjeringen bør utøve politisk press på SAS-ledelsen.

For å komme i gang, start med å sende en kopi av Janne Carlzons «Urtzi-pyramider» til hvert styremedlem.

Leave a Reply

Your email address will not be published.