Kort sagt, fredag ​​8. juli

Vi oppsummerer avisens korte artikler i spalten «Sammendrag». Her er dagens innlegg.

Kvener og utdanning. TV 2s Tour de France sender. SAS piloter. Mangel på barn blant menn. Her er dagens kortinnlegg!

Diskusjon
Dette er et diskusjonsinnlegg. Meningene i teksten er på bekostning av skribenten.

Hvem er stolt?

Det er vanskelig for mange kvener å stolt vise sin identitet. Hvis noen snakker høyt om identiteten sin, blir det fort et håp om å bli historiker, representant og språkforsker. Det er viktig å vite hvem og hva kvensk er, og om Kena er en distinkt finsk dialekt eller språk.

Norsk politikk forårsaket en stor forstyrrelse i kunnskapsspredningen mellom generasjoner. Dette har ført til lav kulturell selvtillit blant unge. Midt i alt dette blir kvensk ofte sett på som en representant for alle, samtidig som det tar på seg tvil og mistenksomhet. Denne tvilen kan også være noe du henvender deg til deg selv.

Gjennom hele utdanningsprosessen må lærerne lage sin egen læreplan. Det er også kostbart å finne lærere i områder som har legalisert kvensk undervisning. Det blir en uheldig spiral der kvensk ikke skal få undervise, og heller ikke tette lærergapet. De nevner oss knapt i lærebøker. Det gir ofte inntrykk av at vi er noe som har vært der en stund, ikke noen som fortsatt er her.

Kvenene er et folk med et levende språk og en levende kultur. Vi håper å opprettholde generell kunnskap blant befolkningen. Vi forsvinner ikke med en gang.

Kristine Jonas, visepresident i Kvenungdommen, Henrik Madsen, visepresident i Kvenungdommen


Takk, TV 2!

Det er flott å se Tour de France på TV 2. Først fra Danmark, nå i Frankrike. Gode ​​kommentatorer som Christian Paasche og Dag Otto Lauritz fra den blide søren rapporterer om den svært tøffe sykkelsporten og stedene de sykler. Mads Kaggestad er en utmerket historieforteller.

TV 2s Tour de France-show skal være en av de beste reklamefilmene Frankrike noen gang har mottatt i Norge.

Tore Nærland, Sykling for fred


Kan SAS-piloter få jobben tilbake?

– Det er ingen krise hvis SAS mislykkes, sier Aftenpost-kommentator Andreas Slettholm. Det har han rett i. Men han mener piloter tar det for hardt når de hevder den skandinaviske modellen står på spill. Her er det pilotene som har rett, ikke Slettholm.

SAS sparket piloter fra hovedselskapet og ba dem søke jobber i de to nyopprettede selskapene. Det skal organiseres utenfor arbeidsmiljøloven. Både arbeidsmiljøloven og tariffavtalen deres sier at piloter måtte ta tilbake jobben uten å søke.

«Nordmennene gjennomgikk en lignende omstrukturering for noen år siden», skrev Slettholm, «så dette er ikke helt nytt i skandinavisk sammenheng. (…) Arbeiderne tapte søksmålet de da reiste mot nordmennene.

Faktisk ga den kjennelsen ham drivkraften til å endre loven. Høyesterett skrev at «… nye måter å organisere næringsvirksomhet på [kan] Formålet med arbeidsmiljøloven er å utfordre garantien om trygge arbeidsforhold. […] Det må imidlertid være opp til lovgiver å avgjøre om denne regelen skal vedtas slik arbeiderpartiet går inn for.”

Høyesterett har dermed forklart at loven ikke har fungert etter hensikten, og at det er opp til politikerne å revurdere loven. Loven fungerte ikke ordentlig i møte med nye konsernstrukturer. Dermed ble den norske saken den klareste årsaken til dannelsen av den såkalte Fougner-kommisjonen. Han la fram utredningen i juni i fjor (NOU 2021: 9), med et lovforslag som trolig legges fram og vedtas i høst. Etter disse lovendringene ville dommen i den norske saken trolig blitt en annen.

Så det handler om retten til å bli med i et gammelt innlegg etter å ha blitt utgitt. Slettholm bruker dommen som et argument mot pilotene. Han kunne med fordel nevne at lovteksten ville endres.

Elin Ørjasæter, professor i HR og arbeidsliv, Høyskolen Kristiania.

Det rammer menn like hardt som barnløse

I begynnelsen av juni ble jeg invitert til å gi innspill til mandatene til det nye regjeringsutvalget for menn. I dette arbeidet presenterer jeg hva uønsket infertilitet gjør med menn som opplever det. For mange kan det føre til ekskludering. De mister muligheten til å ha naturlige sammenkomster og sunnere sosiale relasjoner. Denne mangelen kan føre til opplevelse av helseutfordringer og å stå på sidelinjen. Jeg etterlyste mer åpenhet og forskning på menn og infertilitet og større likestilling i norsk lov i forhold til guttebarns ønske.

Eivor Oftestad sa i en diskusjon i Aftenposten 30. juni at ensomhet er et problem, men at det ikke kan behandles med barns tilbud. Jeg tror barns lyst i utgangspunktet er mer grunnleggende enn hva ensomhet innebærer. Dette vil være et perspektivskifte.

Vi trenger en åpen og nysgjerrig diskusjon om foreldreskap og de ulike måtene å være foreldre på. Å bli far på egenhånd eller være et homofilt par som vil ha barn. Hvorfor har ikke denne gruppen mottatt den samme støtten fra heterofile og lesbiske par fra staten? Vi må få til en lovendring i Norge som åpner for surrogati. Ønsket om å bli far er ikke ensomhet, men et naturlig ønske. Vi setter barn høyt.

Infertilitet påvirker menn like mye som kvinner. Vi snakker ikke om det. Derfor trenger vi flere fortellinger om hvordan det er å være en mann uten barn.

Kristian Ophaug, familieterapeut

Leave a Reply

Your email address will not be published.