Regjeringen stoppet to angrep på en uke, men luftangrepene fortsetter

Å ha bortskjemt folk på ferie er ikke en tilstrekkelig grunn for regjeringen til å stoppe streiken. Å sikre gassforsyninger til et Europa i krise er en annen sak.

SAS pilotstreik skaper problemer for mange passasjerer og ødelegger ferieplanene. Men virkningene av streiken så langt har ikke vært helt alvorlige, da det har vært viktig å gripe inn med en lønnskommisjon tvunget fram av regjeringen. Bildet er tatt på Oslo lufthavn på Gardermoen mandag.
Publisert: Publisert:

Vanligvis vil politikere bli overlatt til partene – arbeidstakere og arbeidsgivere og deres organisasjoner – for å løse arbeidskonflikter og ta stilling til lønn og tariffavtaler. Men dersom det blir streik, har regjeringen mulighet til å gripe inn og sende tvisten til det obligatoriske lønnsutvalget, som har gjort det to ganger den siste uken.

  • Konflikt med NHO av flyteknikere. 18. juni gikk flyteknikere ut i streik. En uke senere svarte NHO med blokade og nektet alle organiserte flyteknikere å komme på jobb, også de som jobber med ambulansefly. 28. juni vedtok regjeringen at konflikten skulle stanses fordi det var fare for liv og helse. Oppgjøret ble sendt til den obligatoriske lønnsnemnda.
  • Oljestreiken stoppet tirsdag kveld, mindre enn et døgn etter at den startet. Arbeiderorganisasjonen Lederne annonserte en økning fra lørdag og norske olje- og gassarbeidsgivere sa at det ville påvirke halvparten av Norges gasseksport.

– Konsekvensene vil bli svært alvorlige, sa arbeidsminister Mjøs Persen (Ap) tirsdag kveld, da han bestemte at saken skulle sendes til det obligatoriske lønnsutvalget.

Han nevnte krigen i Ukraina, som har lagt press på Europas energiforsyning.

– Norge har gitt et viktig bidrag til å være en stabil leverandør av olje og gass, sa han.

Etter hvert som konflikten mellom flyteknikerne og NHO Luftfart intensiverte med en trening (blokade), ble også ambulansefly rammet. Da mente regjeringen det var fare for liv og helse og sendte tvisten til det obligatoriske lønnsutvalget. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Streikeretten må måles i møte med konsekvenser

Staten kan gripe inn i en konflikt dersom den rammer samfunnskritiske aktiviteter, forklarte seniorforsker Åsmund Arup Seip i Fafo forskningsstiftelse.

– Sier til NTB at det må gjøres en balanse mellom streikeretten og konsekvensene av streiken.

Hvis regjeringen griper inn med et obligatorisk lønnsutvalg, er det Rikslønnsrådet som legger debatten på bordet. Det er tre faste nøytrale medlemmer, en representant fra LO og en fra NHO, samt to medlemmer fra hvert parti.

– Rikslønnsnemnda har fulgt et praksisopphold hvor de har vært tilbakeholdne med å utforme sine forslag. De har i stor grad lagt til det ombudsmannen la frem eller andre lignende forhold som lå i forlikene. Årsaken er at han ikke trenger å betale lønn for å havne i en nasjonal kommisjon, sier Seip.

Regjeringen mener at Norges gassleveranser til Europa er så viktige at de ikke kan akseptere å bli rammet av en streik. Figuren viser et anlegg koblet til den nye gassrørledningen Nord Stream 2 for å levere russisk gass til Europa.

De «grunnleggende samfunnsinteressene» må beskyttes

Staten har sagt at den har grepet inn rundt 50 ganger siden 1990.

Ifølge en rapport fra Seip om bruken av den obligatoriske lønnskommisjonen fra 1990-2012 ble 15 levetids- og helsehensyn brukt som hovedårsak, og «vesentlige sosiale interesser» var årsaken til at regjeringen grep inn i 13 konflikter. . Det var “alvorlige konsekvenser” i 9 av de 39 sakene i rapporten.

– En bortskjemt ferie anses ikke som en alvorlig konsekvens, sier Seip.

Ettersom han har snakket med flere andre NTB-etterforskere, tror ikke Seip det kan være en lønnskomité i pilotstreiken som pågår i SAS.

– Det er ingen vesentlig sosial interesse for spillet, mens det kun berører en liten del av flytrafikken, sier forskeren Fafo.

Han mener imidlertid media og andre må vite at det påvirker dem mer enn ferierende. Det kan for eksempel være personer som oppsøker sykehuset for behandling.

– Ikke mange gode alternativer

Når en regjering anker til det obligatoriske lønnsutvalget, kan det raskt komme kritikk fordi streikeretten utfordres. Seip bemerket på sin side at det obligatoriske lønnsutvalget er et viktig verktøy etablert i den norske arbeidslivsmodellen.

– Stoppede spisser føler seg ofte overveldet. Det har jeg full forståelse for. Men jeg synes stortingspolitikere bør tenke seg om før de angriper en organisasjon som er et obligatorisk lønnsutvalg. Som jeg ser har myndighetene vært svært tilbakeholdne med å bruke det obligatoriske lønnsutvalget de siste tiårene, og Fafo-forskeren mener vi ikke har noe godt alternativ.

Ansatte kan klage

Når en regjering stopper en streik og sender tvisten til Rikslønnsnemnda, gjør den det gjennom en særlov som forbyr arbeidere å fortsette å kjempe. Loven skal vedtas av Stortinget. Dersom det ikke blir storting, godkjennes loven av regjeringen som en «midlertidig ordning».

Arbeidstakere kan klage på avgjørelsen fra ILO (International Labour Organization) hvis de mener at avgjørelsen om å stoppe streiken er feil. ILO har gjentatte ganger beskyttet arbeidere, sier Seip.

Publisert:

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *