Kort sagt, torsdag 7. juli

Vi oppsummerer avisens korte artikler i spalten «Sammendrag». Her er dagens innlegg.

Erstatning. Hong Kong. Kriseforskningsrådet. Brenne Koranen. Elektrisitet i Norge og Sverige. Her er dagens kortinnlegg!

Diskusjon
Dette er et diskusjonsinnlegg. Meningene i teksten er på bekostning av skribenten.

Kroppen min, mitt valg

– Det er en samlet kvinnebevegelse bak ideen om at surrogati skal forbys, sier Tina Skotnes 4. juli hos Aftenposten Kvinneaktivister i Oslo. Det er et overgrep.

Jeg deltar selv i kvinnebevegelsen, men jeg ser det som en diskvalifisering av kvinner i magen som jeg ikke kan bestemme meg for. Hvis datteren min ikke hadde barn, ville jeg gjerne tilby henne muligheten fra livmoren min. Altruistisk subrogasjon skal være helt problemfritt.

Jeg er heller ikke motstander av kommersiell subrogasjon i ordnede forhold i Norge. Hvis en kvinne ønsker å låne ut livmoren sin i bytte mot rettferdig kompensasjon, hva er galt? Kroppen hans er der fortsatt.

Det er kanskje ingen menneskerett å få barn, som folk som aldri har slitt med reproduksjon vil påpeke. Men det burde være en menneskerett å la det prøves ut, med eksisterende metoder.

Sanna Sarromaa, feminist og fire barn


Misvisende tittel

Aftenposten mener i lederposten 1. juli at «det er 25 år siden britene gjorde en tragisk feilvurdering». Siden Hong Kong kom tilbake til Kina, refererer kronen til den stadig mer udemokratiske utviklingen av kolonien, i henhold til en leieavtale som utløp i 1997. Det ville være helt feil å kalle det en “feil dom”.

Britene måtte trekke seg fra Hong Kong-administrasjonen. Kineserne måtte håpe på å overholde en del av avtalen om demokratiske rettigheter og autonomi som er nedfelt i avtalen. Redaksjonelt sett ser det ut til at britene kan velge en annen løsning. Dessverre hadde de ikke noe valg. Beskrivelsen av avisen er derfor fullstendig misvisende.

Gunnar Langlo, advokat


Norsk forskning er ved en milepæl

Ordvekslingen om den økonomiske situasjonen til Forskningsrådet har vært å legge «skylden». Dette er avklart med ekstern evaluering av konsulentselskapet KPMG. Spørsmålet nå er om norsk forskning bør reduseres vesentlig.

Advarslene til Kristin Halvorsen, leder av Forskningsrådet og tidligere finansminister, er klare. Reduksjonen i forskningen for å dekke tidligere kutt (der Solberg-regjeringen understreket behovet for å ikke redusere aktivitetsnivået) vil redusere de 1,7 milliardene kroner betydelig i norsk forskning.

De allerede planlagte tiltakene vil ramme våre hovedforskningsmiljøer hardt. Bare for Universitetet i Oslo (UiO) vil det føre til reduksjoner på 400 milliarder kroner på et år uten utlysning av selvstendige prosjekter. Internasjonal konkurranseevne vil bli betydelig svekket. UiO er et av de 30 beste universitetene i Europa når det gjelder antall bevilgninger fra European Research Council (ERC). Denne stillingen kan gå tapt.

Det tar tid å bygge global forskning. Den rives raskt.

Forskningen vil ha stor innvirkning på unge talenter. Bare ved ett fakultet er 57 forskere finansiert av eksterne prosjekter som utløper før sommeren 2024. Tørkeprosjektet vil føre til et stort antall utsettinger. Mange master- og doktorgradsstudenter har, til tross for en toårig pandemi og vanskelige arbeidsforhold, siktet seg inn på en forskerkarriere. Dørene er lukket nå.

Norsk forskning er ved en milepæl. Den kan rives bevisst og med vilje. Det blir oppsiktsvekkende og feil. En dødelig pandemi ble møtt med forskningsbasert kunnskap. Tilliten til forskning og vitenskapelig erfaring har økt.

«Ny olje» er ikke den eneste sektoren, men kunnskap. Forskning er ikke et element av utgifter, men en investering. Regjeringen må ta ansvar. Forskningsrådets budsjett må støttes med 1,7 milliarder kutt.

Svein Stølen og Åse Gornitzka, rektorer og prorektorer ved Universitetet i Oslo


Muslimer bør ikke se Sian

Norges Islamiseringsstopp-organisasjon (Sian) opererer jevnlig. De bruker ytringsfriheten og brenner koranene i Norge. De har lov til å brenne Koranen, etter norsk lov, men de stiller fortsatt spørsmål ved samfunnet vårt fra et etisk og moralsk ståsted. Spesielt troende utfordrer muslimer.

Hver gang Sian blir utsatt for vold eller trusler fra noen muslimer, får de støtte og sympati for sine meninger. Muslimer bør sette til side handlingene til sianene, som faktisk stirrer på navlen, som kan klassifiseres som umodne, barnslige og i noen tilfeller desperate. La dem brenne Koranen! De som tror at de beskytter Gud med sine handlinger, bør innse at Gud ikke trenger den troendes beskyttelse.

De gamle stoikerne mente at hendelsene som provoserer harde reaksjoner i oss er tester av gudene. Deres livsfilosofi var basert på å reagere best mulig på slike hendelser. De kunne observere følelsene sine på avstand og rasjonelt tenke på hvordan de ikke kunne leke med disse følelsene. Vi hevder at Sian setter norske muslimer på en stoisk prøve. En viktig og historisk test. Neste gang du går til en demonstrasjon mot Sian, kjære troende: Bruk stoikeren rolig!

Shahram Shaygani, psykoanalytiker
Farhan Shah, filosof

Naiv tro på Nav-patron

Aftenposten skrev 3. juli at Nav bruker to milliarder kroner på lønnstilskudd. Ordningen blir tatt for kritisk.

Når bevilgningen i tillegg øker, er det stor risiko for mekanisk bruk av regimet, hvor det brukes penger på grupper som står nært arbeidslivet og kan komme i arbeid på egenhånd.

Samtidig er 200.000 personer med nedsatt arbeidsevne utenfor arbeidsmarkedet. Navs tiltaksbudsjett tillater kun en fjerdedel av disse jobbfokuserte tilbudene i dag.

Økt bruk av lønnsytelser vil ta en stadig større del i tiltak som allerede er mangelvare, som vil kunne brukes i grupper som står langt fra arbeidslivet og trenger kompetanse for å komme i arbeid, tett veiledning og oppfølging.

Inkludering handler om å gjøre en god ansettelse, først og fremst, fordi det er en god arbeidskombinasjon og sikkerheten er nær hjelpelinjen for arbeidsgivere, ikke om sjekker.

For personer nær arbeidslivet kan lønnsytelser umiddelbart bli ubrukelige. For folk som er lenger unna kan det fort bli uegnet.

Kenneth Stien, Arbeid og inkludering, NHO Service og Handel


La oss være like effektive som svenskene

I fjor installerte Sverige totalt doble solceller i Norge. Der går energiforbruket ned, her går det bare opp. Hvis energiministeren vår er bekymret for strømprisene, ville det være et godt sted å begynne å se på landet rundt oss.

For i år har regjeringen tatt eller foreslått tiltak på rundt 22,3 milliarder kroner for å hjelpe folk med å takle de høye strømkostnadene. På sikt kan ikke staten finansiere forbruket. Det bør brukes penger på grønne løsninger og effektivitet.

Sverige ligger langt bak i bruken av solenergi. Enovas økte støtte, skattefritak og enkeltheten husholdninger og boligforeninger kan selge overskuddsstrøm med kan sette fart i utviklingen også her. Energieffektivisering i bygninger reduserer strømforbruket i Norge med opptil 13 TWh, nesten 10 % av Norges årlige forbruk.

Nybygg står for 1 prosent av norske bygg. Imidlertid er nesten alle tiltak rettet mot dem. Bare med energieffektiviteten til resten oppnår vi stor klimaeffekt. De er gode steder å starte bygningsrenovering effektivitetskrav og øke investeringsstøtten for eksisterende bygninger.

Næringslivet er tydelig, teknologi og løsninger er testet, og konkurranse på arbeidsmarkedet finnes — og ikke bare i Sverige, de har vist at dette er mulig.

Jonas Normann, Sustainability Manager i Schneider Electric

Leave a Reply

Your email address will not be published.