Å importere arbeidere fra utlandet er en feilerklæring

  • Trygve Svensson

    Generaldirektør for Tankesmien Agenda

  • Axel Fjeldavli

    Konsulent, Tankesmien Agenda

Serverings- og restaurantbransjen er blant dem som sliter med å finne nok arbeid i Norge. Bilde av åpningen av utelivet etter fjorårets avslutning.

Flere norske bedrifter burde begynne å tenke på det.

Diskusjon
Dette er et diskusjonsinnlegg. Meningene i teksten er på bekostning av skribenten.

Nå er det stor etterspørsel etter arbeid. Norge har lavest antall arbeidsplasser før finanskrisen i 2008. Etterspørselen gir en unik mulighet til å få inn mange som har vært bortreist, og sikre at også de som har muligheten nå vil fortsette å jobbe i tide. Dette er gode nyheter.

Da er det skuffende å lese så mange uttalelser fra så mange norske arbeidsgivere denne våren. Adecco Torben Sneve, leder for arbeidere i selskapet, mener reiselivsnæringen må ansette fra Asia. Restaurantbransjen sliter med å finne arbeidskraft i Norge. Nevzat Arikan, eieren av restauranten, sa til Dagens Næringsliv at han ønsker å hente ansatte «fra et sted i Roma, Madrid, Peru eller Mexico».

Ja, det er stor etterspørsel etter arbeid, men det er også et høyt antall arbeidsledige. Om lag 47.000 søker aktivt etter jobb på rekke og rad når de kommer fra Stortinget og nesten til Sarpsborg. I tillegg er det om lag 200 000 personer registrert med Navs reduserte arbeidsevne.

Bedrifter må ta ansvar og kan ta det

Deler av næringslivet har blitt helt avhengig av utenlandsk arbeidskraft. Dermed klarer de ikke engang situasjonen der landene rundt oss har stor etterspørsel etter arbeidskraft. Både Sverige og Polen trenger sine arbeidere i en “post-covid” økonomi. I fremtiden kan vi forvente at flere europeere jobber i sitt eget land enn før.

Det genererer også nok som tilfredsstiller utenlandsk rekruttering. Arbeidsinnvandring til én sektor skaper etterspørsel etter arbeidskraft i andre sektorer gjennom behov for varer og tjenester i Norge. Med andre ord, selskaper som ansetter fra Asia flytter problemet til andre.

I USA krever arbeidere i sektorer med en dårlig organisert økonomi bedre lønn og bedre forhold. I desember ble den første filialen til Starbucks syndikert med en tariffavtale. Nå, noen måneder senere, nærmer det seg hundrevis av tilsluttede fagforeninger. På Amazon, som er kjent for sin motstand mot fagforeninger, selv blant lovene, har fagforeningene begynt å slå rot, så vel som med den historiske organiseringen av det store lageret på Staten Island.

Sosial dumping er ikke et naturlig fenomen. Det skjer fordi det gagner noen. Kan politikk og næringsliv snu trenden sammen? Kanskje begynner flere norske bedrifter å tenke nytt nå.

Sosialpolitikken bør heves

Å kreve samfunnsansvar på næringslivet forutsetter at politikken går i samme retning.

Regjeringens innføring av en ny «norgesmodell» for arbeidslivet gir viktige verktøy. Spesielt bør ansettelsesrestriksjoner skape en kultur med mer stabile faste jobber.

Det er slik det fungerer. For mange utenforstående må også helse, utdanning og arbeid ses i en nærmere sammenheng. Her har politikken vært veldig dårlig over tid. Vi trenger bedre oppfølging. Det er dyrt å spare penger i sosialpolitikken. Den må heves til sin store storhet.

Enkeltprosjekter som «Møller medvind» viser at de forpliktende mulighetene for å få jobb eller kommersielt sertifikat på slutten av et inkluderingsløp kan være spesielt sterke. Arbeidsgivere er ivrige etter å investere i en ansatt de vet vil ha tid. For den enkelte kan det løse hverdagslige problemer – som å få et boliglån – og motivere dem til å gjøre jobben de trenger.

Arbeid oppsluker oss. Så det er trist å tenke på de som er ute og går som kunne engasjert seg hvis de kunne få litt støtte fra politikk og åpne gründere.

Og det er et flott vindu akkurat nå.

Leave a Reply

Your email address will not be published.